Afrikanske rytmer i Risør

Det er onsdag 12. august, dagen Risør Internasjonale Fotofestival skal åpne for aller første gang. Regntunge skyer har endelig viket plass for en varm og deilig sol. Sørlandsidyllen dominerer blant hvite bonderomantiske hus. Frank og jeg har slengt fra oss bagasjen og funnet veien ned til Kunstparken der åpningen skal være. Klokken er halv seks. Det er nesten ikke mennesker her. Åpningen skal begynne klokken seks. Tre konsentrerte menn rigger fremdeles lydutstyr og scene. Neil Youngs rufsete stemme synger behagelig i bakgrunnen. På plenen foran scenen er det lagt frem fargerike pledd og myke puter. Sør-Afrika er fotofestivalens temaland. Ti på seks er det som om en usynlig dør åpnes. Mennesker strømmer inn porten i høyt tempo og plassen fyller seg.

Glimt i øyet
Plutselig står en mann på scenen og ønsker velkommen. Praten blant publikum stilner. Mannen på scenen er Per Lunden, styreformann for fotofestivalen. Velkomsttalen holder han både på norsk og engelsk. Så er det egentlig Sør-Afrikas ambassadør Beryl Sisulu sin tur. Beklageligvis måtte han kansellere i siste sekund og returnere til Sør-Afrika for et viktig møte. I hans sted entrer førstesekretær Dan Stemmer scenen og leser opp talen Sisulu skulle holdt. Med glimt i øyet får han jobben gjort. Nå er det ordfører Knut Henning Tygesen sin tur til å si noen ord. I slitte olabukser, hvit skjorte med oppbrettede ermer og ordførerkjede snakker han varmt om fotografiet. Hans tilbakelente stil står i god stil med den gode stemningen som begynner å ta form.
- Fotografiet finnes overalt og har en omfattende rolle. På samme måte som språket kan det avsløre, forklare og vekke følelser.

Neo Ntsoma ankommer arrangementet i all stillhet. Iført svart hatt, svart dressjakke og med Canonkamera over skulderen plasserer hun seg anonymt i trappen.

Liten dame, stor stemme
Det er tid for musikk. Bongotrommer, kastanjetter og rytmiske kropper er stikkord. Sør-afrikanske rytmer fyller luften. Publikum livner sakte til mens de sør-afrikanske artistene stråler på scenen av genuin glede, entusiasme og engasjement. Som plaster på såret for sitt fravær har Beryl Sisulu fløyet inn en av Sør-Afrikas store artister, Nomfusi. En lav spebygd jente med afro balanserer seg opp på scenen i høye hæler. Med seg har hun en gitarist ved navn Mark.
«Hello everybody. I am going to sing you some songs. Hope you enjoy it guys.»
Musikken starter og Nomfusi begynner å synge. For en stemme! Publikum blir bergtatt fra første sekund. Sammenligningen som tidligere har blitt gjort mellom denne lille sjarmerende jenta og Withney Houston er helt på sin plass. Underveis drar hun til både med stemme og ansiktsuttrykk. Begestringen er et faktum. Nomfusi er uten tvil kveldens høydepunkt.

Dansende fotograf
Neo Ntsoma danser seg rundt mellom publikum. Hennes medfødte rytme og lidenskap for dans kommer tydelig frem. Med kamera i hånden fotograferer hun åpningen i egen stil. Til slutt blir fristelsen for stor og Neo kaster seg inn i dansen sammen med de andre artistene. Nomfusi har kommet til siste låt for kvelden. En perfekt avslutningssang hvor selv den stiveste nordmann rykker foten i takt med musikken.

Mottaket redder kvelden
Fulle av gode følelser etter en meget vellykket åpning og utstillingsåpning med Neo Ntsoma tar vi turen til Bakgården festivalpub. Den er allerede fylt opp til randen av mennesker. Vi klarer til slutt å karre til oss et bord ute i kanten. Stedet er sjarmerende til tusen med åpent kjøkken og dunkel belysning. Dessverre ødelegges dette litt da vi etter femten minutter ennå ikke har sett snurten av en kelner. Frank går frem til kjøkkenet for å bestille direkte men får avslag. De var ikke forberedt på så mange besøkende og er rett og slett underbemannet. Vi måtte vente på tur. Litt spesielt med tanke på at Bakgården er skrevet inn i programmet som avslutningspunkt hver eneste kveld. Slukøret tusler vi istedet ned til havnen. Mottaket på brygga serverer oss deilig pizza og kald øl. Avslutningen på kvelden er reddet og vi er igjen begeistret over fotofestivalen og byen Risør.